NAJANIN KENNEL

Svein Tore Boe 918 92 398
Hege Hauff 938 61 224
hehauf@online.no

Kennel Najanin – Sledehund ble en livsstil

Av Anne Catrine Modahl

(Sakset fra P-posten nr. 4/94 – side 52).

Kennel Najanin er velkjent for alle som har vært med i Norsk Polarhundklubb og polarhundmiljøet. Kennelen har satt dype og varige spor  etter seg i den norsk-svenske malamuteverden. Kennelsen har vært trendsetter og har oppdrettet/hatt i eie de fleste malamutene som i dag er blitt stående som legender. Bak kennelen finner vi ekteparet Hege Hauff og Svein-Tore Bøe. Svein Tore og Hege satset på rasen og beviste for all ettertid at alaskan malamute duger i sporet så vel som i utstillingsringen. At det heller ikke trenger å være noen motsettningsforhold mellom det å være en god trekkhund og et pent eksemplar av rasen trenger vi kun å se på titlene på deres hunder for å forstå.

Kennel Najanin på påsketur , 6- spann malamute  1992.

Fortiden

Den første alaskan malamuten kom til kennelen i 1976. Svein Tore og Hege hadde allerede lang fartstid i hundemiljøet og hadde kjørt og drevet oppdrett med bl.a. schäferhund, grønlandshund og siberian husky. Stamhunder for kennel Najanins malamuteoppdrett ble kjøpt av Øyvind Moen, også en meget kjent og betydelig person for rasen. Familien Bøe fattet interessen for Alaskan malamute fordi mutten var et godt alternativ til de andre trekkhundene.

Hundekjøring

Da Svein Tore begynte med hundekjøring var det en sport i medvind. Folk hadde etter hvert fått øynene opp for denne fine kombinasjonen av friluftsliv, spenning og kontakt med menneskets beste venn, hunden. Trekkhund var for mange ensbetydende med grønlandshund og siberian husky, raser som har lange røtter i Norge. Mange var skeptiske når kennel Najanin satset på malamuten. Rasen hadde rykte for å være kranglete og ikke så god til å trekke som de mer tradisjonelle polarhundrasene. Dessuten hadde rasen stridd med sykdom. Hege og Svein-Tore beviste at det dårlige rykte skyldtes fordommer. Til tross for meget alvorlig arbeidsulykke trente Svein-Tore hundene og stilte i løp. Kennelen oppnådde mange fine resultater, enten med rene malamutespann eller med spann hvor malamuten var en betydelig del. Jeg kan bl.a. ramse opp: Seier i Polarhundløpet, åpen klasse 1984 og annen plass i 85. 2 pl i 3 spann 1986 og 4 pl. I 6 spann 1988 og 90. I Gausdadal maraton ble det seier i 1987 og 2 pl. I 1985. Ellers ble det sier på sølen. 4 pl. NM mellomdistanse (P-løpet) og 6pl. NM langdistanse (Finnmark) i 1987.

Svein-Tore kjørte aldri malamute for å kjøre malamute. Enhver malamute ble nøye prøvd ut. Holdt den ikke mål ble den ikke kjørt eller avlet på. Svein-Tore fikk anledning til å prøve ut mange malamuter takket være sitt nære bekjentskap med Øyvind Moen. Av hunder som etter hvert kom i familiens eie kan bl.a. nevnes  Topkok’s Klonyke Nuna som er den malamute som kan vise til best resultater på mellom- og langdistanse ikke bare i Norge men faktisk i verdenssammenheng. NUCH Topkok’s Eagle Bumper er allerede en legende. I Sverige  går mye av malamutestammen tilbake til ham.

Kennel Najanin i fint driv i P- løpet 1988 (ut fra sjekkpunkt etter 15 mil).

Utstilling og avl

”En god trekkhund er ingen god utstillingshund, og omvendt”. Denne påstanden er ofte kastet ut i polar-hundmiljøet. En inngrodd skepsis til utstillings tant og fjas preger mange hundekjørere. En polarhund skal kunne trekke, ha gode poter, være arbeidsvillig osv. Men, driver en med rasehunder må en ikke glemme at en har et utseende på rasen å ivareta. Jeg skriver ivareta, for det er stikkord i Kennel Najanins oppdrett. Alaskan Malamute var så unik i utgangspunktet at rasen ikke skal endres. Hver liten detalj i rasens utseende har sin funksjon. Hvor mange ganger Hege har ”messet” om viktigheten av små ører, god pels, riktig vinkling, korrekt størrelse vet hun selvfølgelig ikke selv, men det er ikke få. Alle valpekjøpere er innpodet! Denne seriøsiteten har satt sine spor. Det vil føre for langt å ramse opp alle utstillingsseierene kennelen har hatt. Men, noen vil jeg gjerne nevne.

Najanin's Country Squaw Denali og Najanin's Athabasca Chief, eid av familien Muri.

Div. utstillingsresultater:

BIR og BIM på NP’s utstilling i 1985,87 og 90. BIR i 1988,89 og 90. BIS i 1988(Nesbyen) og i 1991. BIR og Bim valp 1986. BIR på Norsk vinnerutstilling 1988, 89 og 90, samt BIR på Svensk vinnerutstilling i 1990.

Hege stiller INT N S Uch Willy Wonka. Trippel vinner på NP's utstilling.

Kennel Najanin er en av de kennelene i Norge og Sverige som har oppdrettet flest valper. Kravet til utseende, temprament, helse og bruksegenskaper er satt i høysetet.

Kennelen har alltid vært tro mot sine linjer og sin type. Alle disse linjene har vært utmerkede kan resultatene fortelle om. I dag er det opphevelse av HD restriksjonene som tenner kampviljen.

N UCH Najanin's Nanacho tar BIS på NP's spesialutstilling, eier og handler Gerd Braseth.

Tillitsverv

Svein-Tore og Hege har hatt mangeårige tillitsverv i klubben vår. NP har alltid vært preget av sterke meningsforkjeller. Det kan være vanskelig å inneha verv. Meningsforskjellene og sakelig kritikk er en nødvendighet i enhver organisasjon, men bakvaskelse og personlige angrep har tatt piffen av mange. Slik oppførsel skader klubben og derved rasen idet kompetente mennesker avstår fra verv.

 

N UCH Lohengrin's Maliq Mamoos, eid av Hege og svein Tore Bøe.

Svein-Tore har vært formann i klubben, hans merkesaker var bl.a. faren for bastardisering av de polare spisshundene. Kjøremiljøet endret etter hvert form, det ble lovlig å kjøre med alskan huskies og blandingshunder. Mange mikset og trikset med rasene for å få gode trekkhunder. Raskheten fikk i større grad enn før betydning. I konkurranse med alaskan husky og blandingshundene kom ofte våre raser dårligere ut. De er ikke skapt for de forhold som nå ble ettertraktet i løp. Svein-Tore så det som en fare at våre raser ville bli utvannet eller ennå verre, at blandingshunder skulle registreres som renrasede.

Svein-Tore gikk også inn for å rett søkelyset på de uverdige forhold mang en trekkhund lever under. Dette kom frem i artikkelen ”Må en ha det jævlig for å være trekkhund”.

Sekretær i avlsrådene for malamute og grønlsndshund har Hege og Svein-Tore også vært. Med inngående kunnskap om linjer og individer har de gjort sitt beste for rasene. Med sterke meninger kom ofte gemyttene i kok både i avlsrådet og blant oppdrettere, men aldri har Hege og Svein-Tore veket unna problemer. I avl og tillitsverv har de alltid fulgt sin overbevisning.

Det perfekte malamute- hode og uttrykk N UCH Najanin's Country Sermeq, eid av Hjellestad.

SFUCH Najanin's North Horn Frøy, eid av Nirhamo - Finland.

De gav rasen identitet

Som overbevist malamute-entusiast har jeg mange ganger tatt meg selv i å tenke på hva alaskan malamute hadde vært uten Øyvind Moen/Hege Hauff og Svein Tore Bøe. Disse tre personene har vært forgangsfigurer når det gjelder rasen alaskan malamutes identitet. Øyvind Moen tok i samarbeid med Svein-Tore  inn sine 4 importer fra USA, disse ble avlet i forskjellige kombinsjoner  og resultatet var meget bra! Hege og svein-Tore har bygget videre på dette materialet, samt importert INT DKUCH KBHV-87 PLSG-88 Zagoskin Maleygmyuts Kre-Aklak ”Boysen”.

INT N DKUCH Københavnvinner 87 Polsk Sieger 88 Zagoskin Maleygmyuts Kre- Aklak.

Hunder fra kennel Najanin er, eller har vært stamhunder i de aller fleste nåværende malamuteoppdrett, bl.a. hos kennel Watzikima, kennel Kiwalina, kennel Sirenek, kennel Artic Star, kennel Kronsäter, kennel Masano, Gerd og Rune Nilsen, Gøran dernebo.

Kennelen har eksportert hunder til Kanada, Sverige, Danmark, Finland og Italia. Svein-Tore har til og medeksportert grønlandshund til legendariske Nathalie Norris.

Samtiden er ikke flink til å bedømme og berømme, misunnelse er også et velkjent fenomen i hundekretser. I noen miljøer får personer som oppnår gode resultater berømmelse. I andre miljøer blir man utsatt for trakassering og resultatene blir meget fort glemt. En ting kan dog ikke underkjennes. Hege og Svein-Tore er mennesker som har gitt år av sine liv i med og motgang til alaskan malamute. Det er når en selv har prøvd seg litt med avl og hundekjøring en skjønner hva som ligger bak av arbeid for å oppnå disse resultatene. Å gjøre etter det Hege og Svein-Tore har utrettet, det er opp til enhver å prøve, men jeg vet det blir vanskelig.